Min datter Solveig og jeg hadde ”gjort” New York på veien, og ankom stevnehotellet i Columbus torsdag kveld etter diverse flyforsinkelser. Dietmar og Alastair hadde kommet kvelden før, så dermed var den norske delegasjonen komplett.

Fredag formiddag bega vi oss til Greater Columbus Convention Center der alt skulle foregå. Senteret er enormt, og et ukjent antall haller, rom og sammenknyttede bygninger huset en utrolig mengde idretter og aktiviteter. Høydepunktene fra en del av idrettene ble også i år satt opp på hovedscenen i den store utstillingshallen, Arnold Expo main stage, deriblant markløftkonkurransen lørdag og benkpresskonkurransen søndag. Våre utdelte wrist-bands som identifiserte oss som deltagere i festivalen ga oss adgang til alle arenaene, og vi våget oss inn i storhallen for se nærmere på Arnold Expo. Her var det – i år som i fjor – mye rare folk å se på. Vi lot oss stadig fascinere av hvor tålmodig amerikanerne står i timevis i lange køer for å få utlevert et eller annet gratis i den andre enden, og kanskje få hilse på en eller annen muskuløs stjerne av noe slag. De fleste bar på store poser med T-skjorter, drikkeflasker, proteinsjokolader, plakater og annet de hadde klart å erverve seg etter timer i ulike køer. Noen steder kunne man også få prøve seg på styrkeøvelser som benkpress eller grepsøvelser. Hallen var tettpakket, og det var en utfordring å skulle bevege seg gjennom den.

Vi forlot kaoset i expo-hallen ganske raskt, og bega oss til hallen for det vi oppfattet som det mest amerikanske av det amerikanske, nemlig cheerleaderkonkurransene. Her oppdaget vi at cheerleading også kunne være individuell idrett, og lot oss imponere av ferdighetene til utøverne i det som fremsto som en variant av frittståendeøvelsen i turn med serier av flikkflakk og saltoer – bare at det ble utført med teamdrakter med skjørt og joggesko og glitter i håret i stedet for turndrakt og bare ben eller turnsokker. Fredagens styrkeløftbegivenhet i Grand Ballroom var USAPL Con-cret raw challenge, et utstyrsfritt stevne med brukbart nivå der Sioux-z Hartwig ble beste dameløfter med 451 poeng, og Eric Kupperstein beste herreløfter med 480 poeng. Gode gamle Mike Bridges røk dessverre ut i knebøy, men fikk notert hederlige 200 kilo i benkpress i 90 kg klassen.

Lørdagen pågikk NAPF Quest Invitational, et styrkeløftmesterskap der 4 regionale lag fra USA + Canada og Sør Amerika deltar. Beste dameløfter ble Erica Bueno fra Brasil som fikk 546 poeng for 500 kg sammenlagt på kroppsvekt 61,5 kg, og beste herreløfter ble Michael Tuchscherer som fikk 602 poeng for 1052,5 kg med kroppsvekt 122,3. Vi rakk å få med oss litt av de spektakulære lagkonkurransene i Cheerleading før innveiingen til markløftkonkurransen. Til Cheerleadingarenaen kom også ”sirkus Arnold” for å dele ut noen spesielle premier. For anledningen hadde de også samlet en del amerikanske verdensmestere fra ulike idretter, deriblant også noen styrkeløftere. Selv var jeg redd for å bli innesperret i sikkerhetstiltakene rundt Arnold og komme for sent til innveiing, og forlot cheerleadingarenaen da fortroppen med bombehunder ankom stedet. Alastair og Solveig ble igjen og fikk med seg sirkuset med både Arnolds tale og hysterisk hylende cheerleaderjenter.

Markløfterne ble i år som i fjor geleidet bakveien rundt den fullpakkede expo-hallen, og fikk oppleve alle service- og vareleveringsgangene mellom Grand Ballrooom og hovedscenen. Oppvarmingen var enda trangere enn i fjor og vi visste ikke nøyaktig hvor mye tid vi fikk, men det virket som de fleste fikk gjort det de hadde planlagt. En kjempeopplevelse å løfte foran en fullstappet hall, og speakeren greide å få med seg publikum i år også. Siden amerikanerne opererer med pund var det dette speakeren henviste til gjennom konkurransen selv om våre høyninger selvfølgelig ble levert inn i kilo. Jeg hadde en klar målsetting om å runde 500 pund i siste forsøk, for å få litt ekstra liv i speaker og publikum, men ettersom det betyr 227,5 kilo og 2,5 over pers hadde jeg ikke alt for store forventninger til å lykkes. Særlig ikke etter at innsyingen av skulderstroppen på drakten røk allerede da jeg bøyde meg ned etter stanga i første forsøk, så alle løftene ble litt skjeve. Men godt hjulpet av et entusiastisk publikum og Dietmars forsikringer om at det ikke betydde så mye at den ene draktstroppen var mye lenger enn den andre fikk jeg jammen opp sisteløftet også. Ny pers var et faktum, og ”team Inger” var fornøyd med dagen. 213 poeng holdt riktignok bare til en 4. plass i det sterke selskapet der Alyssa Hitchock vant med 222 poeng etter å ha løftet 212,5 kg med en kroppsvekt på 65 kg. Herreklassen ble vunnet av Robert Herring som fikk 223 poeng for 340 kg med 85,5 kg kroppsvekt, fulgt av Brad Gillingham som fikk 217 poeng for 390 kg med en kroppsvekt på 144,2.

Søndag var det tidlig opp siden innveiingen i benkpress startet allerede klokken 8 om morgenen. Også benkpresserne måtte ha eskorte til oppvarmingsområdet bak hovedscenen, for utstillingshallen åpnet ikke før 10. Dette hindret selvfølgelig ikke de aller ivrigste og mest kø-elskende amerikanerne i å stille seg tålmodig i kø inne i korridoren allerede i åttetiden sånn at de kunne være sikre på å være blant de første som slapp inn når dørene åpnet klokken 10. En martial arts utøver hadde rigget seg til som hvit statue på sokkel og poserte i forskjellige stillinger ved siden av køen, så litt underholdning hadde jo de som ventet. Jeg benyttet anledningen til å sjekke reglene i konkurransen som het ”pump and run”, så for spesielt interesserte kan jeg bidra med regler for den noe spesielle kombinasjonen repetisjonsbenkpress og 5 km gateløp.

En rolig Alastair virket sterk på oppvarmingen, men slet litt med å komme ned på rett sted og få riktig bane på løftene. Det gikk ikke bedre på scenen, og Alastair ble stående uten resultat i konkurransen. For publikum må konkurransen ha vært en selsom opplevelse, av 30 løft i tyngste gruppe ble bare 4 godkjent! Beste løfter over 90 kg ble Østerrikske Ewald Enzinger som fikk 173 poeng for 310 kg med en kroppsvekt på 139,2. Beste løfter under 90 ble Tyske Markus Schick som fikk 182 poeng for 270 kg med en kroppsvekt på 81,2 kg. Beste dameløfter ble Tyske Gundula Fiona von Bachhaus med 159 poeng for 145 kg med en kroppsvekt på 61,1 kg.

På veg ut etter benkpressen oppdaget jeg det geniale trikset for de som ønsket seg mer markerte muskler, man kunne gå til kroppsmaleren og få dem sprayet på i blått og svart. Resultatet blir muligens litt mindre overbevisende hvis man i utgangspunktet er satt opp med bilringer og kulemage, men det kan være verdt et forsøk. Etter 3 dager i en verden der kroppene fikses med silikon, kirurgiske inngrep, piller og sprøyter, og alle har mørkebrun hudfarge fra sprayboks, fremsto faktisk markerte muskler i blått og svart som bortimot helt naturlig. Egentlig er det ikke mulig å beskrive Arnolds, fenomenet må oppleves!